annonse
annonse
Pattaya Tidende annonse
annonse
Nytt fra Thailand
annonser: hjem - arkiv - abonnere - annonsere - stilling ledig - om oss - English

annonse

annonse

annonse

annonse

annonse

Må tre norske Dtac-ledere reise hjem?

Myndighetene vil stoppe Telenor-dominans

[9. august 2010. Oppdatert 10.55:]

Torsdag kunngjorde The National Telecommunications Commission (NTC) at de ønsker å forby utlendinger å jobbe i toppledelsen i telekomfirmaer i Thailand. I Telenor-eide Dtac er tre av personene i ledergruppen norske, inkludert toppsjefen. NTC vil ikke ha noe av at Telenor styrer utviklingen i Dtac mens det direkte eierskapet kun er 38 prosent, og antyder utestengning fra den forsinkede budrunden på nye 3G-lisenser som mulig straff. Dtac-sjefen Tore Johnsen sier til Pattaya Tidende at han ikke forstår thailandske myndigheters holdning i denne saken.

AV: DAG A. EKEBERG

Tore Johnsen i Dtac stiller seg uforstående (foto: Dtac)
Problemstillingen kom frem i et utkast til regulering av utenlandsk innflytelse i teleindustrien som kommer opp til offentlig høring 20. august. I et intervju med Bangkok Post fredag uttalte et av medlemmene i NTC, oberst Natee Sukolrat, at siden det var vanskelig å bevise utenlandsk eierskap utover de tillatte 49 prosentene, ville man isteden fokusere på strengere reguleringer. Begge de to største mobilaktørene, AIS og Dtac, kontrolleres fra utlandet, henholdsvis av staten Singapore og Telenor. Det er tydeligvis et spill for kulissene som pågår, siden det ikke burde være vanskelig for obersten å finne ut at Telenor direkte eller indirekte står for 65 prosent av eierskapet i Dtac. Dette står i årsrapporten til Telenor, selv om de kaller det "finansiell eksponering" istedenfor kontroll.
Dtac-sjefen Tore Johnsen sier følgende til Pattaya Tidende om eierstrukturen:
- Telenor har ca 65 prosent finansiell eksponering i Dtac i henhold til Telenors årsrapport. Det er ikke nødvendigvis det samme som at de kontrollerer 65 prosent. Jeg som management i Dtac kjenner ikke den detaljerte strukturen av aksjeeiere i Dtac, ettersom vi kun møter de som har direkte aksjer i Dtac og ikke bakenforliggende selskaper.

Stilltiende aksept
Thailandske myndigheter har gjennom lang tid stilltiende akseptert at utenlandske selskaper som vil investere i Thailand er nødt til å sikre sine investeringer ved å kontrollere mer en 50 prosent av aksjene. Til dette bruker de thailandske stråselskaper. Med jevne mellomrom dukker det opp en byråkrat som skaper uro med utspill i pressen, og det er blitt antydet at hvis den politiske viljen finnes, kan myndighetene finne en måte å fremtvinge tvangssalg av aksjer på. Det var også tidligere i år diskusjoner på politisk hold i regjeringen om å kjøpe tilbake aksjene i AIS. Dette er en betent politisk sak, siden AIS var firmaet til avsatte statsminister Thaisin, og hans politiske motstandere tvang ham til å selge seg ut av firmaet mens han var statsminister. Det var også uheldig for Telenor, siden det plutselig førte til at begge de to største mobilselskapene i Thailand var på utenlandske hender, noe som ikke er veldig populært blant en del nasjonalistisk instilte thaier.

-Vi tilfredsstiller reglene
Dtac-sjefen insisterer på sin side på at Dtac og Telenor følger loven. Han sier følgende: - Det er regler for utenlandsk eierskap i telekom i Thailand. Både Dtac og AIS har internasjonale investorer, Telenor i Dtac og Singtel/Temasek i AIS, og begge selskapene tilfredsstiller disse reglene. Vi ser det derfor som helt unødvendig å ha regler for utenlandske arbeidstakere i selskapene.

Truer med kommende 3G-auksjon
En av grunnene til at dette dukker opp akkurat nå, er nok den kommende auksjonen for 3G-lisenser. Denne er allerede snart et år forsinket. Ifølge uttalelsene i Bangkok Post vil Dtac og AIS måtte etterfølge de nye reglene før de får lov til å by på 3G-lisenser, og obersten nevner som et hint at interessen for budrunden er stor i blant annet Kina, Korea, Malaysia og Japan.

- Vi ser ingen ulemper
Dtac-sjefen Tore Johnsen sier til Pattaya Tidende:
- Vi kan ikke i det hele tatt se hvem som tjener på de foreslåtte reglene. Dtac har ingen planer om å gjøre noen endringer med de ansatte ikke-thaiene vi har for øyeblikket, men vil selvfølgelig måtte rette seg etter forskriftene hvis de blir innført.
Johnsen legger til:
- Vi ser ingen ulemper for verken Thailand, thailandske mobilkunder eller myndighetene ved at det er utlendinger i telekomselskaper. Dtac har ca. 6000 ansatte hvor bare et par håndfuller er utlendinger. Disse bringer med seg internasjonal erfaring som kommer thailandske mobilkunder tilgode.

Rokering i vår
Ledergruppen i Dtac består av ti personer. Tidligere i år var halvparten av dem norske, nå er imidlertid en nordmann reist til Telenor-eide Digi i Malaysia, og en annen er ifølge Johnsen på vei hjem til en jobb i Norge. Derfor er det pr i dag tre av ti nordmenn i ledergruppen. Da det var som flest nordmenn i ledergruppen tidligere i år, fikk dette oppmerksomhet i avisen The Nation, som 17. mars skrev at "Telenor takes hold of Dtac". Det var etter at norske Peter Furberg hadde fått jobben til thailandske Thana Thienachariya som "Chief Commercial Officer". Hvorvidt dette har vært en medvirkende årsak til utspillet fra NTC kan man kun spekulere om. Johnsen påpeker overfor oss at Thana Thienachariya fortsatt sitter i ledergruppen i en annen stilling.

- Vi betaler for konsesjonen
- Hva har du å svare de som sier at thaiene ikke i lengden vil akseptere at brorparten av overskuddet fra de to største telekomselskapene i landet havner utenlands, spør vi Johnsen:
- Mobilselskaper skaper ikke bare utbytte til aksjonærene. Det er vist at vekst i mobilpenetrasjon er nært knyttet til utviklingen av bruttonasjonalprodukt i et land. Den effektivitet mobilkommunikasjon gir næringslivet og privatpersoner skaper masse verdier. I tillegg betaler selskapene skatt av overskuddet og de normale skatter som legges på toppen av prisene, som mva og serviceavgift. Dette dreier seg om milliarder av baht hvert år. Jeg kan heller ikke unngå å nevne at alle mobilselskapene opererer i henhold til konsesjoner og for tiden betaler vi 25 prosent av inntektene våre til CAT plc, som er 100 prosent eid av staten i Thailand. AIS på sin side betaler til TOT plc. Så bildet blir alt for enkelt ved utelukkende å se på hvor overskuddet går, svarer Johnsen.

Nummerportabilitet trolig utsatt igjen
I en annen telekomsak, har thailandske telemyndigheter nå bestemt at fra 1. september skal mobilkunder kunne skifte leverandør og fortsatt beholde det samme telefonnummeret, såkalt nummerportabilitet. Men dette krever at alle aktørene samarbeider, og det blir den tregeste som bestemmer tempoet.
Dtac-sjefen Tore Johnsen sier til Pattaya Tidende at det er lite sannsynlig at alle vil være klare til 1. september. Johnsen var tidligere leder for Telenors satsing i Pakistan, før han kom til Thailand i 2008. Han kan fortelle at nummerportabilitet ble innført mens han jobbet i Pakistan. Hans sier at tidsplanen var mer realistisk i Pakistan enn den har vært i Thailand.
forsiden [se forsiden] [e-avis]

[Rubrikkannonser]